I høst var Gubben og jeg på helgetur med Danskebåten (Oslo-København-Oslo). Jeg sover dårlig med vann under senga og fest rundt ørene, men ble med fordi jeg aldri hadde vært i Danmark. Og så hadde jeg et stort ønske om å finne RETRO-VILLA, for å kjøpe med meg to ruller RETRO-tapet.

Joda, tapet kom med hjem i koffertene våre. Sammen med vin-kvote for to, vinkaraffel/ dekanter fra MENu, lysestake og tørkepapirholder fra Georg Jensen og sjokolade fra Anton Berg. Samt 48 bilder på speilreflekskameraet mitt av sykler og syklende mennesker. For jeg oppdaget følgende:

* Danskene har utrolig mye bra tidløst design, og Danskebåten har mye spennende i så måte. Ikke bare vin, røyk og sminke, fant jeg ut.

* Danskene er en syklende nasjon, har fine sykkelveier og utrolig flotte sykler.

* Jeg har lyst til å se mer av København og Danmark

* RETRO-VILLA har mye fine tapeter. (Må ha flere ruller )

Jeg kom altså hjem fra Danmark med drømmen om  en slik FAMILIE-sykkel fra Christiania bike, som er helt vanlig i Danmark. Og som koster en hel formue og enda mer her i Norge. Men jeg var så heldig at jeg fikk tilbud om å kjøpe en brukt drømme-sykkel hos sykkelpikene.no. Jeg kunne ikke si nei, for det var liksom den ene gangen i livet man får en slik mulighet. To dager før jul ble den levert på døra, og i løpet av julen har den fått mange turer frem og tilbake i stua. Med lastekassen foran full av barnebarn (og bikkjer).

Jeg ble ganske overasket over at sykkelen var borte fra stua, da Gubben hadde dratt på jobb første arbeidsdag etter nytt år. For han hadde liksom ikke sagt noe om han likte julegaven eller ikke. Sykkelen er min drøm, og ikke nødvendigvis hans. Men jeg tenkte som så at den kunne være perfekt på campingen, til å sykle rundt med barnebarn, bikkjer, matvarer og verktøy.

Så da min Gubbe kom syklende hjem fra jobb, stod hans kone nede på veien for å ta bilde av han. Hans sykkel. Min sykkel-drøm…… og kanskje vår…….

Hilsen Grethe

“Å skape uten å gi det videre, er like meningsløst, som å tale uten at noen hører på” Anne Grete Preus

Jeg undres ofte på hvorfor jeg viser frem mitt hjem og mine kreative sysler i all offentlighet. For ikke har jeg noe ønske om å bli kjendis, komme på TV eller bli gjenkjent på gata. Ikke driver jeg  med selv-skading. Og ikke utøver jeg noen form for risiko-sport. Selv om blogging nok kan oppfattes som begge deler. For tenk å legge hodet laglig til for hugg helt frivillig. Risikere at folk kommer med negative ytringer. Eller at folk rister på hodet over min interiør-smak og mine kreative påfunn. Og det er sikkert de som syntes synd på min Gubbe, bare fordi han deler livet med meg. For jeg har jo så mye rart for meg.

I det siste har det vært lokalavisa og nettavisa, jeg er blitt vist frem i. Og snart blir det også et riksdekkende ukeblad Jepp, man legger hodet laglig til for hugg.

Og svaret er: YEZZ, bare fordi jeg fortjener det. Og fordi det er morsomt. Og fordi det handler om å TØRRE. Og om DRØMMER. For drømmer får oss videre. Og så handler det  om å innrede etter hjertet, og ikke etter hva interiørblader viser bilder av. Eller hva andre blogger gjør. Men etter hva jeg selv føler er riktig for meg og Gubben. For her hos oss er det perfekt å mixe RETRO med tidløst design. Og litt annet. Tilsammen blir det vårt hjem

Men her er ihvertfall Herr & Fru RETRO, absolutt ikke perfekte. Bare helt ekte.

Joda, våren er rett rundt hjørnet, så da er det på tide med noen vår-forberedelser. Mens andre drar på Plantasjen for å   hamstre blomster, så har vi tatt frem syklene våre. Eller rettere sagt; Gubben har hentet inn sykkelen til Mini-barnebarnet, slik at han har fått anledning til å lære å sykle på den. Inne i stua vår Med støttehjul og dytte-stang. Og nå er den klar til å være med ut på campingen.

Min sykkel er klar til bruk. Ute, vell og merke. Og Gubbens kasse-sykkel er klar til å bli med på campingen. Der skal den gjøre nytte som: Laste-tralle. Verksted-tralle. Strand-tralle. Butikk-tralle. Barnebarn-tralle. Vovve-tralle med mere. Den har i grunnen stått i stua vår siden den kom i hus rett før jul. Men nå er det på tide å få den ut dit den skal. Det skal bli godt å få den ut av heimen, for jeg begynner å bli lei å ha den midt i stua. Så mine vår-forberedelser er rett og slett å gjøre klar for årets sykkelsesong.

Hilsen Grethe

Nei, hva gjør man når man har en gammel og råtten kropp, som ikke fungerer til noe annet enn å sitte i sofaen med et strikketøy i hendene? Og man drømmer om å komme seg ut i omgivelsene….. Det er da Frua satser på sykkel

Og Frua ble veldig glad da hun fikk tak i en brukt Christiania bike til Gubben, slik at han kan sykle rundt med vovver og barnebarn.

Men Frua takler dårlig å ha 8 gir og bremser på styret på sin sykkel. Derfor tenker hun veldig hardt på å bytte ut sin Electra Townie med ballongdekk, og som var ny sist sommer. Den er relativt lite brukt, men har noen slagmerker i lakken pga den digre hengelåsen. Men kanskje det finnes noen der ute, som kunne tenke seg å kjøpe den? Frua håper det. For hun drømmer fortsatt å komme seg ut på tur. Med sykkel

Hilsen Grethe

Når jeg får lyst til å pimpe opp sykkelen min, så tar jeg en tur i garnsjappa og kjøper et par bunter med FABEL-garn i passende farge. Og så legger jeg opp 40 masker på 4 strømpepinner og strikker rundt og rundt, til jeg ikke gidder mer. Underveis blir det både farger og striper på sykkel-lås-trekket mitt. Og når den dekker hele låsen, så feller jeg av. Og vips så har sykkel-låsen fått et nytt trekk

Utgangspunktet er en gedigen lås fra sykkelpikene no. Tung som bly, men fungerer utmerket. Men jeg vil nok anta at en tykk kjetting og en stor hengelås vil kunne fungere godt. Strikk eller hekle et trekk til kjettingen, og så vips, har man en personlig lås Og trekket kan jo lages så søtt og feminint, eller røft og rått som man selv ønsker. Det er jo det som er så morsomt med slike enkle kreativiteter. Man bestemmer selv hvordan det skal bli

Hilsen Grethe

Selv om hus, campingvogn og fortelt var nye i sin tid, så er de fylt til randen av diverse bruktfunn.

Det er vell sånn det blir, når man har lopper i blodet. Nå er det svært så sjeldent jeg er på loppemarked, da det egentlig er veldig lite av det her i distriktet. Jeg syntes heller ikke at bruktbutikkene her i byen har det helt store utvalget. Ihvertfall når det er RETRO-skatter man er på evig jakt etter. Men den som leter, den finner som kjent.  Og brått så dukker det opp noe som får hjertet til å banke litt ekstra.

Sånn som feks solsengene, samt den danske kasse-sykkelen, som jeg fikk tak i før jul. Og som befinner seg på campingen.  Helt perfekt til å frakte hunder, barnebarn og verktøy i.

Og da jeg fikk den sorte og hvite kjelen i hendene, så holdt jeg på å dåne av bare ren og kjær forelskelse

Nope, gull og diamanter her jeg ikke,. Men en mengde med gjenbruks skatter, det har jeg…..

Hilsen Grethe

For et par uker siden dukket det opp to linker på Facebook-siden min. Det var to venninner som mente at jeg høyst sannsynligvis ville være interessert i linken. Selvfølgelig var jeg det, for jeg hadde faktisk lett etter noe lignende i omtrent ett år. Så jeg var veldig rask med å kjøpe oppskriften, som linken førte meg til. For oppskriften var på en skirt guard. Eller det vi kaller for kjole beskytter

MEN oppskriften var på engelsk, og jeg er heller veldig dårlig i engelsk. Og så hekle på engelsk i tillegg…… Ja, ja, det ble nå heller å se på bilder, bruke logikk og prøve-og-feile-metoden Og i mål kom jeg endelig. Så nå venter jeg bare på den riktige sykkelen å montere skirt guarden på…….

Hilsen Grethe, som blir nødt til å skaffe seg en sommer kjole

Jeg planlegger å SYKLE MED STIL, og holder derfor på med mine forberedelser.  Det er flere ting jeg trenger, for å få til dette:

@ En nostalgisk PILEN sykkel fra Sverige. (Håndlaget på et liten bedrift i Småland )

@ En hjelm, som jeg kan stæsje. (og som jeg kan hekle hatter til )

@ En skikkelig sykkellås, som skal få en strikket strømpe. (eller ti )

@ En skirtguard,  (Som vil hindre eventuelle skjørt å komme i ekene)

@ En veske (til å ha i sykkelkurven, med plass til kamera, nøkler, mobil og vannflaske)

@ En perfekt vin til sommerens sykkelturer langs sjøen.(Og i hagen og i forteltet og alle andre steder det passer med et glass rødvin )

Så mens jeg venter på at min nye sykkel skal bli ferdig til levering, så holder jeg på med mine kreative syssler. Og nyter livet best jeg kan. Og venter på at sommeren skal komme.

Hilsen Grethe

Jeg har bestilt meg ny sykkel. Så mens jeg venter på den, så har jeg det morro med garn, strikkepinner og heklekrok. Jeg har Googlet, studert Pinterest og Flickr, i håp om å komme over noen idèer til skirtguard/ dressguard/ kjolebeskyttere. Og i håp om å finne ut hvordan jeg kan få festet det til baksjermen, uten å måtte borre en masse hull i skjermen på en sykkel jeg fremdeles ikke har kjøpt.

Det er fint lite å finne av idèer til slike kjolebeskyttere, og det er enda mindre idèer til hvordan jeg skal få festet dem. Så nå er det prøving og feiling, av garn, farger og mønster Og festesystem. Og jeg koser meg underveis.For veien blir til mens jeg går……..

Hilsen Grethe

Min mor brukte å si at om man har klave, får man ku. Derfor produserer jeg en mengde med totalt unyttige saker og ting, mens jeg venter på min spesial bestilte sykkel fra Småland i Sverige. Og det tar sin tid, for sykkelen er blitt borte et eller annet sted mellom svenskegrensa og Fredrikstad.

Eksempler på disse unyttige tingene er skirtguard (skjørte-beskyttelse), lås-trekk og en sykkel-kurv-veske. For hvorfor trenger jeg egentlig det? Ikke bruker jeg noe særlig med skjørt, og trekk på låsen er jo ihvertfall ikke nødvendig og vesker har jeg jo en hel mengde av. Men så er det det da, at jeg liker tanken på å sykle med stil. Eller med et smil. Og syntes at kreativ sykling høres morsomt ut. Så derfor hekler og strikker jeg saker og ting til min kommende sykkel. Bare fordi det skal være morsomt å sykle. For om jeg ikke har en pakke med Brelett på bagasjebæreren, så kan jeg jo ha det morro underveis. For jeg tror nemlig at dagens syklister glemmer det. Man skal fort frem. Man skal føle at det er nyttig. Og folk flest tenker på sykling som trim. Og bakker skal sykles opp, ikke gåes. Og vi har fått et nytt begrep : råsykling.

Jeg syntes det er på tide at man er mer åpen for å være underveis. Nyte livet og tilværelsen. For vi får det ikke tilbake.

Derfor har jeg laget en sykkel-kurv-veske. Til å ha fotokamera i. Vannflaske. Nøkler. Mobil (om jeg husker det ) Og lommebok. Vesken har jeg heklet av lin, som jeg har fått av en Facebook-venninne. Hekleteknikken kalles DIAGONAL HEKLING. Jeg har fôret vesken med voksduk fra KID for å beskytte innventaret fra vann. Og så holder jeg på å hekle en slags innmat, for å beskytte fotokamera fra mulige humper og dumper. Så nå gleder jeg meg til å teste veska, før jeg lager noe annet sykkelrelatert. Bare fordi jeg syntes det er morsomt.

Hilsen Grethe, som lurer på om hun noen sinne får sin nye sykkel…. og i ventetiden bruker en gammel og glemt sykkel som fotorekvisita

Det hetter seg at drømmer får oss fremover. Og jeg satser på at min drømmesykkel skal få meg fremover i sommer.

Jeg kjøpte meg en ny sykkel for et år siden, på nettet. Men ble aldri fortrolig med bremser, eller for den sagt skyld selve sykkelen. Og begynte ganske fort å lete etter en mer tradisjonell sykkel, med trå-bakover-bremser For tre måneder siden tok jeg avgjørelsen, og solgte sykkelen. Og drog til Pedalen sykkelverksted i Fredrikstad, for å prøve Drømmesykkelen. Og bestilte en etter mine ønsker. Kjekt med internett, for der kunne jeg se hvilke muligheter jeg hadde.

Det skulle ta 8 uker å produsere den, og 3 uker i tollen, før den skulle bli min.

Min drømmesykkel har dobbel støtte, ballongdekk, matt lakk og Brooks sykkelkurv. Brooks sadel er standard, og er ganske hardt å sitte på, men jeg satser på at det mykner ved bruken

Drømmesykkelen min er laget på PILEN fabrikk i Småland/ Sverige, og ble nok noe dyr pga mine spesial ønsker. Det finnes rimeligere alternativer også. Men dersom jeg skulle ha kjøpt en Dansk eller Nederlandsk sykkel, så hadde den blitt en del dyrere.

Jeg har vært ute på min første sykkeltur, og jeg ble overasket hvor annerledes den var å sykle på i forhold til den Elektra townie, som jeg kjøpte i fjor. Det var som å komme HJEM

Hilsen Grethe, som snart skal ut å sykle igjen. Denne gang for å kjøpe blomster til sykkelkurven

PS. Den oransje plastgreia, har jeg fått kjøpt ubrukt. Og skirtguarden, har jeg designet og heklet selv:D

Dette er nok sommeren, som forsvinner fortere enn den har kommet. For nå er vi snart midtveis i juli, og fremdeles venter vi på sol og varme. Selv når sola skinner, så er det liksom ikke helt ordentlig sommer. Det blåser, og er litt små-guffent.

Her forleden ble badetemperaturene nevnt på radioen, og i Østfold ligger temperaturen mellom 14 og 16 grader. Min ny-innkjøpte badedrakt blir nok ikke brukt i år, det er ganske så sikkert.

Men til gjengjeld så får jeg nok brukt min ny-innkjøpte sykkel en del. Og så er det på tide jeg får gjennomført planen om å strikke en poncho i deilig og mykt ull For om det ikke blir en varm og deilig sommer, så kan den jo bli kreativ

Hilsen Grethe

Vi har hatt en deilig helg i campingvogna, men er nå hjemme igjen for og ha en uke til i byen før Gubben begynner på ferien. Og denne søndags ettermiddag var bare så perfekt for en sykkeltur i byen vår. For vi har så lett for å glemme de perlene vi faktisk har her.

Vi lever i en tid hvor ting skal være fort gjort, og hvor bilen frakter oss raskt fra et sted til et annet. Og så glemmer vi livet underveis. Derfor er det herlig å ha en sykkel som oser av slow living, og av gleden ved å sykle med et smil. Så mens Gubben sykler lekende lett opp bakkene, så kommer jeg haltende, pustende og pesende sånn etter hvert. Og syntes i grunnen at livet er et godt sted å være.

Hilsen Grethe

Jeg befinner meg på campen, uten bil og internett tilgang. Det er veldig frustrerende, når man stort sett lever det sosiale livet på nett. I tillegg er jeg Bestemor 24 timer i døgnet, så det blir ikke så mye tid til annet enn Mini-barnebarnet.

Men livet er i grunnen ganske så bra likevel. Feks så sykler vi en tur hver dag, og det føles godt for en kropp som har vært ikke-aktiv i mange år. Den nye sykkelen min er bare så bra for meg. Og nå har jeg endelig fått skaffet meg sykkelhjelm også, og det er ikke dårlig etter 26 års leting etter den “riktige” hjelmen. Og i morgen skal den testes Og da skal hjelmene på plass på hodet til Mini-barnebarnet, Bibbi og Ba

Når det gjelder interiøret i forteltet, så ligger det på vent i 10 dager til. Da har jeg sikkert funnet på noen glupe løsninger vedr fargevalg og lamper. Håper jeg.

Hilsen Grethe som nyter sommeren så godt som mulig

Sommeren kom sent, men godt. Og vi har dratt tilbake til byen for å være der over helgen. Vi er Besteforeldre på heltid nå om dagen, og derfor må vi liksom finne på noe med Mini Sånn som å prøve sykkeltralla vår. Mini syntes nok at kasse-sykkelen på campen er morsommere, men sykkel-tralla er grei nok.

Når man har vært ikke-aktiv i alt for mange år, så oppleves det godt å komme seg en tur ut sånn omtrent hver dag. Og sykkelen min er bare så perfekt til det. Sånn slow living, liksom.

Men til uka, blir det andre boller. For da drar Mini tilbake til Mammaen sin, og jeg kan begynne å planlegge litt maling av møbler og vegger. Jeg begynner å bli klar for det nå. Så absolutt.  Jeg har mange vegger, som står og venter på noen strøk med maling. Så det er vell på tide og få satt i gang Jeg må bare vente til ferien er over, varmen avtar noe og maling/ pensler er kjøpt inn. Og så brått en dag………

Hilsen Grethe

Da nærmer vi oss slutten på en 14 dagers Mini- barnebarn-ferie, og da passet det å ta en sykkeltur og ferje til den andre siden av fjorden. (Og tilbake igjen )Vi har i grunnen ikke vært i  Horten siden forrige årtusen, utenom noen raske gjennom-kjøringer, på vei til helt andre steder.

Men en ting er sikkert: Bastø-ferja er ikke beregnet på syklister (og hva folk med rullestoler og barnevogn gjør, vites ikke). Og det er jo veldig dumt, i og med at vi har noe som kalles for Kyststien, som krysser fjorden med ferja. Kyststien går, som navnet sier, langs kysten fra Nord til Sør, og fortsetter nedover Svenskekysten. Og burde jo ha vært egnet for både fotgjengere, rullestoler, barnevogner og sykler.

Min store drøm er faktisk å sykle Kyststien igjennom Østfold. Dessverre er den på en del steder noe vanskelig fremkommelig for slike utrente, gamle damer som meg. Og som enda til sykler på “vanlige” sykler. For fylket mitt er nok mest egnet for de som velger å sykle på skogsveier og gjennom ulendt terreng med offroadere.

Og jeg vil nok påstå at byen min heller ikke er til rettelagt for syklister. Sykkelveier og sykkelfelt er på en måte ikke prioritert. Byen min har nok til en viss grad basert seg på at hver en nordmann, og hans (to) bil(er). Og har derfor endt opp med noen butikker her, og noen der……..

Da vi gikk i land fra ferja, med livet fremdeles i behold, så fant vi raskt ut at i Horten har de sykkelveier Og oppmerkede sykkelfelt på fortauene Og en mengde med sykkelstativer  Og syklende mennesker Og mange spennende kafèer Og med bord og stoler på fortauet Og vanlige, små butikker Og helt sikkert ymse kjøpesentere…………

******

Tilbake i heimen, så har jeg kommet frem til at jeg i løpet av høsten skal teste ut Kyststien mellom Horten og Tønsberg…….

Hilsen Grethe, som tror på undere……

Livet blir sjelden som jeg planlegger. Og absolutt ikke denne gangen heller. Det minner meg på gutten som skulle snekre syskrin i julegave til sin mor, og som til slutt endte opp med en smørefjøl. Ikke for at jeg har endt opp med en smørefjøl, selv om størrelsen i grunnen kunne minne meg på det.

Men jeg startet på et hekleprosjekt, som egentlig skulle bli en heklet, rund pute.

Og da jeg var ferdig med forsiden, så oppdaget jeg en gedigen heklefeil. Slik jeg så det, så hadde jeg da tre valg:

1: Fortsette, og prøve å glemme heklefeilen. Og gremme meg for evig tid.

2: Rekke opp nesten alt sammen, og starte nesten fra begynnelsen igjen

3: Bruke hekleriet til noe annet, som feks et setetrekk til sykkelen. Og få meg en god latter, som bonus

Jeg gikk for valg nr 3 Så da er jeg i grunnen klar for å begynne på høsten store hekle prosjekt: Lappeteppe i en masse farger. Gleder meg

Hilsen Grethe, som i grunnen syntes at setetrekket ble morsomt, og ihvertfall fargerikt.

Brått så var det september, og høstens vakre farger og deilige luft er rett rundt hjørnet. Jeg bare elsker høsten. Ihvertfall når sola skinner.

Det beste jeg vet om, er å kunne sitte å nyte utsikten over et vann, mens høst-solen speiler seg i vannflaten. Selvfølgelig har det hendt at høsten har regnet og blåst bort, men jeg har likevel håp om at dette blir en perfekt høst. En perfekt høst for sykkelturer og fotografering. Tenker jeg Derfor fant jeg ut at jeg måtte lage meg et sitte-underlag. Første forsøk ble ikke helt perfekt, men brukandes lell

Jeg får plukke frem noe mer ull-garn, og gjøre et forsøk til. For det er nå kjekt å ha et sitte underlag eller to, når man er ute å ferdes på to hjul. Jeg har aldri tovet noe annet enn ull-genserene til ungene mine, da de var små. Og det var liksom ikke helt meninga. Så veien blir som vanlig til, mens jeg går. Eller rettere sagt sykler

Hilsen Grethe

Etter en uke med Mini-Barnebarn og veldig mye regn, så var det i grunnen godt å våkne opp til deilig høstsol og blå himmel. Alt jeg skulle ha gjort og gjøre, ble glemt. Sykkelen ble tatt frem fra bakgården. Fotoapparat, sitteunderlag og sykkelhjelmhatt ble pakket med. Og så trillet jeg ut i Guds deilige natur.

I og med at jeg bor sånn omtrent midt i byen, så må jeg litt avgårde for å finne naturen. Men det er ikke så veldig langt å sykle, og vi er så heldige at vi har flere muligheter for å finne naturen inna for bygrensa, samt at vi både har «søtvatn» og «saltvatn» å velge mellom. (Man har da barnebarn, som bor i Sverige, må vite )

Når man har et hode, som ikke alltid er på stell. En sjel, som er sår i kantene. Og en kropp som er ikke-fungerende, så er det deilig og ha en sykkel, som er god å sykle på. Selv om jeg må gå i oppover bakkene

Men  sånn midt i byens parkområde, så måtte jeg ta en nødtelefon til Gubben. Jeg hadde nemlig fått surret inn noen meter med fiskesnøre inn i navet og kjedet på sykkelen, og trengte hjelp til å bli befridd fra elendigheta. Han kom, hjalp meg og jeg kunne sykle hjem igjen ganske så glad og fornøyd. For det var tross alt en deilig dag i høstsola.

Klem Grethe

Jeg skulle altså bli en gammel Bestemor, før jeg fikk rotet meg til å ta sykkelhjelm i bruk. Bare fordi jeg må gå som et godt eksempel, kan man si. Men når jeg først skulle plante en potte på hodet, så syntes jeg i grunnen at jeg i det minste burde like potta. Derfor så har jeg lett langt om lenge, og lenge om langt før jeg fant en passende potte å ha på mitt grånede hode. Den første potta ble en småblomstrende sak. Mens den andre ble en hatt. Sykle med stil, ikke sant? Folk glor, men akkurat det bryr jeg meg lite om. For jeg har ikke mer morro enn jeg selv lager Det er nå min filosofi. Men det kan også kalles for KREATIV SYKLING

Sånn ellers har jeg heklet meg en slags hals. Teknikken er DIAGONAL HEKLING. Garnet er Baby Merino  fra Drops. Og rundt kanten har jeg heklet to runder med fastmasker, en runde med doble staver og en runde med fastmasker. Kanten er heklet i Kid silk fra Drops. Halsen er formet som en rektangel med målene:  95 cm x 34 cm. Og så har jeg festet halsen foran med to store tre-knapper.

Jeg gleder meg til å kunne ta denne halsen i bruk

Hilsen Grethe